Årsmøtet
Årsmøtet er foreningens øverste organ. Her har alle medlemmene har møterett, talerett og stemmerett. Årsmøtet kan ta avgjørelser i et hvert spørsmål som berører foreningen. Årsmøtet kan delegere denne myndigheten til andre organer. For eksempel til styret. Årsmøtet kan også bestemme over andre organ i foreningen. Årsmøtet kan dessuten endre vedtak gjort i underordnede organer.
Det kan være lurt å ta med noe om hvor ofte, hvordan og hva som skal behandles på årsmøtet i forenings vedtekter. Hvert medlem har en stemme på årsmøtet. Vedtak på årsmøtet treffes vanligvis ved alminnelig flertall blant fremmøtte medlemmer. Strengere flertallskrav gjelder ved for eksempel vedtektsendring og vedtak om opphør og sletting av foreningen.
Styre
Vedtektene bestemmer om foreningen skal ha et styre eller ikke. Dersom foreningen driver forretningsvirksomhet skal foreningen ha et styre.
For foreninger uten styre er årsmøtet som er ansvarlig for forvaltningen av foreningen. De fleste foreninger har vedtektsfestet at den skal ha et styre og hvilken kompetanse styret skal ha. Styret kan f. eks. bestå av leder, nestleder, sekretær og kasserer. Det kan være både flere og færre styremedlemmer. Det kan være styremedlemmer med spesielt ansvar (bryggesjef, banemester etc) eller bare styremedlem.
Ansatte
Både medlemmer og ikke-medlemmer kan være ansatt i en forening, og motta lønn.
Signatur og prokura
Signatur og prokura er fullmakter til å opptre og underskrive på vegne av foreningen. Registrering eller endring av signatur/prokura meldes via Samordnet registermelding. Som dokumentasjon kreves protokoll fra årsmøtet, styre eller vedtekter som viser endringen. Alternativt kan hele styret signere i skjemaet.
